Forfatter: Wrigglebutts

Det er med stor glede vi kan informere om at Gaffa er drektig! Mandag var vi hos Sires on Ice og utførte ultralyd. Hun har helt klart virket drektig, men de gjorde hun strengt tatt også i fjor da hun gikk tom så det var godt å få det bekreftet. Han var sikker på iaf 3-4 og så nok trolig 1-2 til så jeg tipper 5-6 stykker, men mye kan skje de neste 5 ukene. Fordi situasjonen er som den er tar vi ikke imot valpespekulanter på besøk i ukene frem mot valpene kommer – men vi får benytte oss av videosamtaler i stedet.

Ellers kose hundene seg jevnt over med at skolene er stengt og jeg jobber hjemmefra. De er med på videochatter med elevene og ellers snorker de rundt. Gaffa hjelper naturligvis til etter beste evne og setter pris på å ha en seng i passende «koseavstand» fra kontorseksjonen.

De siste ukene har vært noen av de rareste i mitt liv. At jobben skulle bli stengt ned pga en viruspandemi er mer sci-fi-film og mindre virkelighet. Men nå ER det virkeligheten, om enn ikke like dramatisk som på TV. Skolen driftes hjemmefra med fjernundervisning. På mange måter fint for hundene at jeg er hjemme hele dagen, men for Terex er dette et mareritt.

Majoriteten av nordmenn har hjemmekontor, alle skoler og barnehager er stengt… det er mennesker OVER ALT og det er umulig å forutse når det er «trygt» å ta ut Terex. Nå lå han jo ikke så godt an om dagen i utgangspunktet, men han har hatt noen virkelig, virkelig dårlige dager. Han var redd sin egen skygge på morgentur, redd for lyder av spikerpistol i det fjerne (har aldri vært lydredd) osv. Ting har virkelig eskalert. I dag er det lørdag og vi har ikke gått TUR siden mandag. Etter noen dager uten tur ble det en merkbar forbedring og han har kunnet slappe av og sove. Med persiennene nede så han ikke ser ut er de eneste skumle tingene som skjer inne om han hører bjeffing eller når folk er på kjøkkenet. I dag fikk vi vært ute tidlig på et oversiktlig sted så han fikk løpe litt i sola med de andre uten å se andre hunder/mennesker.

På mange måter minner situasjonen meg om når du er syk, men når du sitter stille i sofaen og slapper av føler du deg egentlig ganske bra. Det er jo ikke SÅ ille? Dette må jo gå… Men så prøver du å reise deg opp/dra på butikken/gå en tur/gjøre noe og innser at det er helt ugjennomførbart. Har hatt nye runder med venner og veterinær og har nå time til avliving på tirsdag, på slutten av dagen så han slipper å møte noen. Han kan faktisk ikke ha det slik som nå. Fornuften vet det, men det er like vel forskrekkelig vanskelig. Det er godt å ha andre rundt seg som kan hjelpe med hvor streken skal gå. Skulle ønske jeg ikke hadde pint ham gjennom det siste halvannet året, men man VIL jo så gjerne at det skal gå bra til slutt. Jeg er så uendelig utslitt og tror det kommer til å ta litt tid før jeg orker å minnes ham noe veldig

På mandag er det ultralyd med Gaffa. Klarer ikke helt å forholde meg til det før vi vet om det er noen der inne. Men oppdaterer i kennelgruppa og her når jeg vet noe.