Far: Snögrisens Petit Albert
Mor: Wrigglebutts Polka Will Never Die
SBT Pedigree link
Regnr: NO48492/23
AD: for ung
HD: for ung
L2Hga & HC: Gen.Clear
Patella: for ung
Øyelyst: øyne UA høsten 2023
BPH: for ung
Utstilt som valp 6 mnd gammel for rasespesialist Roy Day (Bullred) med fin kritikk: Brindle & white, nice head shape, dark eyes, neat ears, straight front, short coupled, good rear angulation, level topline.
For meg var hovedmålet med utstillingen å trene på å være i stevnesetting, så vi fikk trent litt lydighet både i ringen og ute blant publikum. Han kunne ligge fint i buret og slappe av og han var i ringen og spiste mye godis (sorry, dommer’n, jeg vet dommerne ikke liker masse godbiter i utstillingsringen, men jeg var der mer for annen trening enn for å vise hunden fra sin beste side).
Plysj hadde en tøff start på livet. Fibi fikk problemer under fødsel og to kullbrødre døde. Plysj var sistemann igjen i magen og vi kjempet hardt og lenge for å få ham ut. På dette tidspunktet visste vi at sjansen var stor for at valpen allerede var død og da han ankom fant vi ikke hjerteslag. Etter å ha jobbet med ham en stund ble han lagt til side, men jaggu begynte det å komme lyder! Plysjen ville kjempe og leve! Etter den trøtte starten var han sterk, frisk og rask hele veien og tok kjapt igjen storesøster «Driva» i vekt, men kanskje ikke temperament. Hun var hele veien et par knepp tøffere i trynet. Begge fikk navn etter nærmest udødelige organismer. Tardigrade (bjørnedyr) og Turritopsis (en manet som kan reversere til polyppstadiet). Han fikk bli boende her hjemme med bestemor Gaffa og tante Moril. Han begynner å få en veldig fin lek og som alle staffer med respekt for seg selv har han så klart også en god appetitt. Han har trent litt nosework med godt resultat og er litt i gang med grunnferdigheter i lydighet.
Som sin far er han litt glad i sin egen stemme, men det ser ut til å primært være frustrasjonslyd og ved høy entusiasme. Så førstnevnte jobber vi med å unngå, det hadde bestemor Gaffa også da hun var liten. Men jevnt over er han en veldig trivelig valp som det ikke helt var mulig å selge. Nå er jo ikke to unghunder i huset optimalt, så det kan hende jeg ser etter en forvert til ham eller Moril etterhvert. Men det er veldig kjekt å ha en hannhund i hus igjen og forhåpentligvis som treningskompis i 2024 har vi et par lydighetskurs for norges/europa/verdensmester Lotte Nordli planlagt og jeg har tenkt at vi på rasespesialen i Gränna i juli skal ta en treningsstart. Vi kommer ikke til å være klare til å gjøre noen konkurransemessige øvelser tenker jeg, men vi skal øve på å gå inn i ringen i konkurransesetting og belønne der. Nyttig trening (stevnesetting betyr ikke alltid at man skal jobbe lenge før belønning) og rimeligere å ta en treningsstart der. Dessuten er det artig å ha litt å gjøre mens man er der utenom å spane etter lekre hunder.
