Far: Snögrisens Petit Albert
Mor: Wrigglebutts Polka Will Never Die
SBT Pedigree link
Regnr: NO48492/23
AD: 0/0
HD: B/C
L2Hga & HC: Clear (gentestet hos hhv Embark og Combibreed)
Patella: 0/0
Øyelyst: øyne UA høsten 2023, øyne UA oktober 2024
BPH: gjennomført m/2 skudd juli 2024: https://youtu.be/0iTnUH11aDg
DNA-panel hos Embark: http://embk.me/plysj 19% genetisk COI, som er godt under gjennomsnittet for rasen. Ingen relevante sykdomsgener funnet.
Eksteriørbedømt med Very Good og en fin (og fair) kritikk. Fremdeles skal han bredde seg et par år, men jeg håper jo han fortsetter å være «litt tunn i nosen» for jeg liker jo en lett og funksjonell hund.
Utstilt som valp 6 mnd gammel for rasespesialist Roy Day (Bullred) med fin kritikk: Brindle & white, nice head shape, dark eyes, neat ears, straight front, short coupled, good rear angulation, level topline.
For meg var hovedmålet med utstillingen å trene på å være i stevnesetting, så vi fikk trent litt lydighet både i ringen og ute blant publikum. Han kunne ligge fint i buret og slappe av og han var i ringen og spiste mye godis (sorry, dommer’n, jeg vet dommerne ikke liker masse godbiter i utstillingsringen, men jeg var der mer for annen trening enn for å vise hunden fra sin beste side).
Plysj hadde en tøff start på livet. Fibi fikk problemer under fødsel og to kullbrødre døde. Plysj var sistemann igjen i magen og vi kjempet hardt og lenge for å få ham ut. På dette tidspunktet visste vi at sjansen var stor for at valpen allerede var død og da han ankom fant vi ikke hjerteslag. Etter å ha jobbet med ham en stund ble han lagt til side, men jaggu begynte det å komme lyder! Plysjen ville kjempe og leve! Etter den trøtte starten var han sterk, frisk og rask hele veien og tok kjapt igjen storesøster «Driva» i vekt, men kanskje ikke temperament. Hun var hele veien et par knepp tøffere i trynet. Begge fikk navn etter nærmest udødelige organismer. Tardigrade (bjørnedyr) og Turritopsis (en manet som kan reversere til polyppstadiet). Han fikk bli boende her hjemme med bestemor Gaffa og tante Moril.
Som sin far er han litt glad i sin egen stemme, men det ser ut til å primært være frustrasjonslyd og ved høy entusiasme. Han er en fantastisk morsom hund å trene. Han har bra matlyst og en veldig fin kamplek og med litt trening har vi fått en veldig bra byttelek også. 2025 byr blant annet på elitesatsingskurs med Lotte Nordli. Jevnt over blir det litt mindre trening enn vi burde, men mange fine grunnferdigheter kommer på plass og jeg har et håp om en ordentlig start i 2026. Noen treningsstarter vil det iaf bli, tenker jeg. Litt mer noseworktrening og kanskje en LGT hadde heller ikke vært dumt.
