Denne uken har jeg hatt gleden av å ha vår fôrtispe Fibi på besøk. Hovedårsaken var at hun skulle bli med på BPH i Sverige på lørdagen. I tillegg benyttet jeg sjansen til å dra innom veterinæren og få tatt noen blodprøver til gentesting. Primært en dobbeltsjekk av L2hga og HC der hundene nå har vært «genetisk fri» i noen generasjoner og det kjennes fornuftig å ta en ekstra test innimellom. Forhåpentligvis blir det jo valper på Fibi neste år. I tillegg testes hun nå for black and tan og dilute siden jeg var så godt i gang.
BPH kom på planen på bare noen ukers varsel fordi en venninne lurte på om vi eventuelt kunne samkjøre så hun kunne få testet sin hund uten å måtte kjøre selv. Men da tanken var der og vi fant en test ved Göteborg kastet vi oss rundt og i et anfall av iver meldte jeg på både Poppis og begge fôrtispene Fibi og Rookie. Det er jo en kjent sak at BPH måler arvbare egenskaper på en annen måte enn MH. Så med planer for Fibi neste år var det kjekt å teste henne også selv om hun allerede hadde gått MH.
Da tiden nærmet seg viste det seg at timingen ikke var så god. I småbarnståka hadde Fibi fått gått ganske mye opp i vekt og fått innbilt svangerskap etter løpetida. Det gjør at hun var litt mer lettstresset og reaktiv enn normalen. I tillegg skulle jeg jo ha henne med meg vs å gå med eieren sin. Så jeg var litt usikker på hvor god idé det var…
Fibi – Wrigglebutts Polka Will Never Die
Heldigvis klarte Fibi seg veldig fint. Hun leker som vanlig veldig fint og bryr seg filla om underlag og skudd. Hun reagerer litt på overraskelsesmomentene, ligger stort sett og pendler bak meg, men scorer fremdeles høyt på trygghet. Der hun scorer 3 sier beskriver at hun lå tett opp mot å få 4(høyeste) også der. Hun er ikke så interessert i fremmede mennesker om de ikke vil leke med henne, men blir med testleder uten å protestere. Hun tar seg en runde på matmomentet, men går tilbake og fortsetter. Hun ligger generelt høyt I aktivitet, men legger seg mens vi venter på skudd nummer to. Det tok litt ekstra tid med skuddene da pistolen fikk litt tekniske problemer.
Så når dette er henne på sitt dårligste så tenker jeg det går veldig fint. Regnvær, fører hun ikke kjenner så godt og innbilt stopper ikke Fibsen. Nå er frøkna returnert til familien sin der hun har vært savnet. Tror hun synes det har vært greit på besøk, men litt strenge regler. (Av helt uforståelige årsaker får nemlig ikke små Fibier leke med hverken pinner, kobbel eller de andre hundene når man er ute med 4 hunder i bånd samtidig…)
Fibi – Wrigglebutts Polka Will Never Die
Forhåpentligvis kommer Fibi tilbake på besøk til våren for å få et kull valper.
